Forskjellen mellom å godta og å anerkjenne det vi føler

Vi godtar mange ting, vi godtar at vi er slitne hele tiden, vi godtar stress, vi godtar at vi ikke får det til, eller at «det bare er sånn», og så lever vi med det og sleper det med oss ved siden av alt annet vi gjør. Å godta kan dermed bli som en slags byrde, og å få høre fra andre at «du må bare godta at det er sånn», kan kjennes som et slag i magen.

Å anerkjenne er noe helt annet. Å anerkjenne er en aktiv handling som starter i at vi skiller mellom oss selv, med den ønskede situasjonen på vår side, SAMTIDIG som vi oppdager at stresset, slitenheten eller hva det nå er vi så langt har godtatt at bare er sånn, «er noe». Idet vi oppdager forskjellen mellom «det der» og oss selv sier vi noe sånt som: «Ah, det er sånn det er/kjennes! Jeg anerkjenner at det er sånn det kjennes».

Anerkjennelse forutsetter altså et skille mellom deg selv (med ønskesituasjonen på din side) og det du anerkjenner. Da er DU der, samtidig med at den vonde følelsen eller situasjonen OGSÅ er der. Da er det DEG der og du er den som aktivt anerkjenner «det der» som kjennes. Det er plass for begge dele samtidig.

Når vi godtar, derimot, så blir det vonde «det samme» som oss selv, og det som kjennes blir mer konstant.

Det er ikke alltid lett å gjøre dette alene. Les mer om Felt Sensing (Focusing), som er gjensidig partnerskapsbasert metode for å støtte hverandre i å anerkjenne fremfor å godta.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..