Når vi har det vanskelig, når det gjør vondt, når vi gjennomgår smertefulle erfaringer sier vi ofte at det hjelper å snakke om det, eller å sette ord på det eller får det ut. I denne lille teksten skal jeg utfordre denne forestillingen litt, og si at det ikke er det å «sette ord på»…

Vi godtar mange ting, vi godtar at vi er slitne hele tiden, vi godtar stress, vi godtar at vi ikke får det til, eller at «det bare er sånn», og så lever vi med det og sleper det med oss ved siden av alt annet vi gjør. Å godta kan dermed bli som en slags…