(English version on this link)

Her om dagen så jeg en av de mange videoene på Facebook med naturopplevelser som folk legger ut. Det var en video av noen djevelrokker som i synkronisert form kom svømmende med en bølge som vasket inn over en solfylt strand. Og på et øyeblikk var det som om jeg var der selv, som om jeg kunne kjenne lukta av sjø, høre bølgene og kjenne sola. Sukk… Men det var også noe mer, en slags spesifikk, litt udefinerbar indre følelse eller fornemmelse i brystet og magen. Som om fargene, luktene og minnene kunne kjennes der, helt kroppslig. Denne kroppslige fornemmelsen, hvis jeg dveler der og er åpen for mer, er mangefasettert, den har utallige detaljer, minner, følelser og tanker i seg. Jeg har jo aldri vært på den spesifikke stranda, så det jeg kjente og mintes, var ikke den, men kanskje en annen eller mange andre strender jeg har vært på.

En spesiell strand jeg har vært på, restauranten jeg alltid gikk til for å spise middag, menneskene der, ankelen jeg vrikket, følelsen av frihet, følelsen av «ferie», varmen i kroppen, smilet til servitrisen, smaken av saltvann, dansen på en restaurant på toppen av et fjell, lukten av bussen fra flyplassen, følelsen av å være på vei. Den spesielle følelsen av å være langt borte hjemmefra, sanda mot huden, latteren i bassenget. Den øya jeg var på noen år før det, vinden der ute, den bratte stien ned til bukta, følelsen av når kroppen spenner musklene på en måten en må for å gå ned en bratt sti, kreftene den trenger å mønstre for å gå opp, ligge på ryggen i havet, den lette følelsen av bølgene som bærer meg, åpenheten i horisonten. Jeg kunne skrevet side opp og side ned med alt som kommer strømmende, sannsyngligvis flere bøker!

Minnene våre er ikke rene tanker, eller tankebilder som flyter tilfeldig rundt inni hodet eller hjernen, de har kroppslige forankringer både gjennom sansene, som lukt, smak, lyd, og er samtidig noe annet, mer udefinerbart, mer mangefasettert. Hvem kan for eksempel lage en universell beskrivelse av, eller si med ett eneste ord, den ganske spesifikke, spesielle følelsen av «å være på ferie, langt hjemmefra, i varme, med sjø og sand, på akkurat det hotellet, med akkurat de menneskene, i akkurat så mange grader, i akkurat så mange dager ++++»? DET er en helt egen, unik, kroppslig-følt-opplevelse som kan åpnes og åpnes og åpnes i det uendelige. Som er helt forskjellig fra hvordan kroppen «har følelsen av «kikke utover stillheten i en speilblank sjø med lett nysnø på tanga og på steinene på en kort og minusgradekald vinterdag med sola som trenger igjennom et lett skylag og speiler seg med rosa, isblått, lilla, hvitt og pusten blir til damp».

Denne kroppslig-følte-opplevelsen ble av Eugene Gendlin coinet «Felt Sense» eller på norsk: «Følt Fornemmelse». Han utviklet Focusing for å hjelpe mennesker til å komme i kontakt med den Følte fornemmelser, slik at i blant annet kan bearbeide vanskelige erfaringer, få dupere forbindelser til oss selv og andre, og for å føle de gode følelsene dypere når de kommer.